søndag 3. april 2011

Shit n' shake!!!

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så er jeg nødt til å ta noen prøver. For å gå litt nærmere på disse prøvene, så dreier det seg rett og slett om møkkaprøver, hehe.. eller på pent, så kalles det avføringsprøver. Ikke bare skal jeg ta 1 prøve, men hele 4 prøver.. 1 på lørdag + 1 på søndag + 2 på mandag. I tillegg må jeg ta 2 spyttprøver på mandag.

Fjernet en del av beskrivelsene jeg hadde om hvordna man tar avføringsprøver, hahahaha XD Siden kanskje ikke alle har et så avslappet forhold til det som jeg har. Men jeg kan si at det er det værste jeg har gjort på lenge.. Og det er vondt å ikke stoppe å brekke seg :S Og at må provosere frem det å bli dårlig i magen, som gjør at jeg blir dårlig resten av dagen eller dagene!

Eneste kjipe er at når jeg blir så dårlig så preger det selvfølgelig hele resten av dagen min, og siden jeg har en aktiv betennelse i kroppen, så blir jeg fryktelig sliten, som gjør at magen min blir enda mer ustabil.. Og sånn oppå det hele skulle jeg i bursdagen til stefaren min.. Det er så typisk å måtte gjøre sånne ting og bli så dårlig akkurat den ene dagen du skal noe spesiellt på evigheter. Men jeg tok smertestillende og en stor dose immodium, som gjorde at jeg klarte meg helt greit gjennom kvelden.

Det jeg nesten syns er værst med å være syk.. er at sykdommen ikke er synlig.. den er på innsiden.. langt inne i tarmene mine og tydeligvis litt rundtomkring i kroppen min.. Særlig det å ha følelsen av å ha influensa uten å ha det er fryktelig slitsomt.. for det blir bare en følelse, diareen skjønner folk seg litt mer på, men det er mer den generelle følelsen av sykdom folk ikke ser.. Men jeg prøver så langt jeg kan å være sosial med familie og venner.. Men kjenner jeg ikke alltid tar like mye hensyn til kroppen som jeg burde, selv om kjæresten min er flink å minne meg på at jeg bare må si ifra, så vil man jo helst klare seg selv, og man vil jo helst være frisk..

Jeg snakket med legen om at folk rundt meg og jeg selv er så opptatt av at jeg ikke må stresse, men som jeg sa til legen så er jeg egentlig like ille til tider selv om jeg sitter stille i sofaen, fikk da beskjed om at jeg måtte minne meg selv på at stress ikke er årsaken til sykdommen.. den bare fyrer oppunder det som allerede er. Hater at det er så ustabilt. Gruer meg til å gjøre enkle ting som å ta bussen.. Dra på besøk til folk, gå å titte i butikker... Selv om jeg syns det er himmelrike å komme meg ut av leiligheten.

Har googlet etter andre bloggere med lignende problemer som meg.. er tydeligvis ikke så mange som blogger om sånt, haha XD Men fant tilslutt en som har lignende problemer som meg, selv om hun tilsynelatende har en annen sykdom, for man vet jo ikke hva jeg har fornoe.

Jepp.. litt tanker fra i dag.. i morgen fortsetter møkka prøvene, hehe :D

5 kommentarer:

Berit sa...

Syns du klarer deg veldig godt i mange sosiale situasjoner. Jeg ser at du er "uttafor" mange ganger, men flott at du deltar både for vår og for din egen skyld.
Mye "drittprat" du skrev !!

Maria Isabel sa...

Hahaha XD Ja var meninga det :P

Maria Isabel sa...

Men har fjernet den værste drittpraten nå for de som syns sånt er litt mer ekkelt enn meg, hehehe XD

Studentfrue sa...

Hei og takk for kommentar på bloggen min!:) Det var faktisk hovedgrunnen min for å starte å blogge, at det kanskje fantes slike som deg der ute som sliter med noe av det samme som meg.

Må si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Husker selv hvor forferdelig slitsomt det var å gå med smerter og plager, uten å helt vite hva som var galt. Det er desverre mye dårlige leger der ute, og ikke alltid like lett å bli tatt alvorlig...

Men nå virker det jo som de er på vei til å kunne stille en diagnose på deg?! Hvorfor utelukket de egentlig både MC og Ulcerøs kolitt? Er IBS (Irritabel tarm syndrom) også utelukket? Synes jo plagene du beskriver absolutt faller inn under disse tarmsykdommene.. Spesielt IBS!

Følger gjerne bloggen din videre.. Ha en flott søndagskveld :-)

Studentfrue sa...

Svarer deg her jeg! :)

Synes det er supert at du kommer med spørsmål, og jeg svarer ut ifra mine egne erfaringer. Det du sier med at du hele tiden har en generell sykdomsfølelse, sånn hadde jeg det og (og har fortsatt til tider). Det er veldig slitsomt, og som du også skriver, så syns det jo ikke på utsiden, så folk skjønner faktisk ikke hvor dårlig du egentlig føler deg.

Jeg regner med du har tatt en FeCal test (avføringsprøve)? Hvor høye var verdiene dine der? Og hvilket sykehus bruker du? Har du vurdert å prøve et annet sykehus? Det er jo fritt sykehusvalg i Norge, så om du bare har vært på ett ville jeg absolutt forsøkt et annet. Ser du bor i Oslo, så om det er Rikshospitalet du bruker så skal det jo faktisk være de som er best på tarmsykdommer... Men, det er aldri godt å si asså. Mye dårlige leger, og kjipt at du har vært så uheldig med de du har vært borti..

Nettopp pga dårlig lege, så tok det altfor lang tid før de fant ut at jeg har Chrons... Fastlegen min gadd aldri å ta en eneste prøve eller kjenne på magen min, så jeg gikk vel stort sett i fire år før det ble oppdaget. Da hadde jeg gått med enorme magsemerter og sykdomsfølelse, uten at han tok meg seriøst. Tilsutt (men altfor seint) byttet jeg fastlege, som tok prøver og sendte meg på sykehus samme dagen. Jeg ble da lagt rett i operasjon, og fordi jeg hadde gått så lenge var tarmen ekstremt betent, og jeg måtte fjerne blindtarmen og litt av både tykktarmen og tynntarmen. Du kan si jeg angrer ganske mye på at jeg ikke byttet fastlege tidligere..

De tre siste årene (som du kanskje så på bloggen min) så har jeg prøvd ut mye forskjellige medisiner. Remicade er det eneste som gjenstår. Det vil si Humira, som jeg går på nå, er omtrent det samme, men i sprøyteform. Tidligere har jeg også blitt veldig dårlig at et av virkestoffene som finnes i Remicade, derfor valgte de å prøve ut Humira først. Om jeg ikke har noen virkning av det, så blir det Remicade likevel...

Du skrev at du hadde prøvd Prednisolon, men at du fort ble dårlig. Har du fått prøve annen kortison? F.eks i kapselform? Jeg har prøvd begge deler, og det er helt klart MYE mindre bivirkninger ved Entocort som du får i kapsler.. Verdt et forsøk hvert fall :)

Du spør hvordan jeg hadde det på det værste, og det har jeg prøvd å sette ord på før, uten helt å lykkes. Jeg klarer ikke å beskrive den smerten jeg faktisk får til tider (men du forstår kanskje siden du er oppi det..). For meg så er det smertene som hele tiden har vært et problem, ikke det å gå på do. Sånnsett er jeg litt heldig og oppi det her.. Men at det har gått utover det sosiale livet er helt klart. Ofte må jeg avlyse i siste liten eller takke nei til å være med på ting pga magen. Det er noe jeg har vent meg til med åra, og det har heldigvis familie og venner også. De er veldig forståelsesfulle og vet at jeg ikke kan noe for det om jeg plutselig må avlyse eller ikke har ork til å være med på ting. Når jeg tenker tilbake så tok vel ikke alle meg like seriøst, før jeg faktisk hadde fått stilt en diagnose. De ble vel lei av "Jeg har så vondt i magen så jeg orker ikke." De forsto ikke hvor vondt det faktisk var...

Det er godt å høre at du har en samboer som støtter deg og stiller opp for deg - det er gull verdt! :)